fredag 13. februar 2015

Våkne opp, du som vil selge farge!


 
Det skjer noe med norsk interiørpresse som alle fargehandlere bør bry seg om. Andelen egenprodusert stoff går ned, og det blir lenger og lenger mellom reportasjer fra norske boliger. Dette bør bekymre bransjen like mye som den sportsinteresserte bekymres når smøreteamet til langrennsessene våre ikke leverer optimalt.

Verdensmesterne
Som langrenn i vintersport, er investering i bolig og oppussing en sterk norsk paradegren. Postulatet om at vi er verdensmestere i oppussing er et vi liker spesielt godt å repetere. Vi har vært i teten lenge. Grunnene er mange; noen er helt åpenbare som at vi eier egen bolig, vi har store boliger, endatil flere, her kommer hyttene, og vi tilbringer mye tid inne i disse husene. Høy grad av flytting drar også oppussingstallene oppover.  Og en sterk økonomi har gitt oss anledning til å realisere drømmene når lysten på noe nytt melder seg eller virketrangen blir for stor.
På denne oppussingsarenaen har uke- og interiørpressen fungert nærmest som et treningsteam. Redaksjonene har vært raske til å fange opp nye trender og formidlet dette gjennom egenproduserte reportasjer, spesielt laget med tanke på egne lesere.  Utallige før- og etter-reportasjer fra vanlige norske hus med produkter, råd og veiledning egnet for norske forhold. Og leserne har kjøpt magasiner, flere og flere.

Slik er det ikke lenger. Sakte, men sikkert har interiørstoffet endret karakter, og opplagstallene synker. De tradisjonelle interiørredaksjonene er bygget ned. De dedikerte interiørjournalistene med tid til å undersøke, snakke med folk, dra ut på befaring og følge folk i oppussingsprosjekter er borte. Det samme er midlene og mulighetene til å lage studioproduksjoner der det ble laget hele rom for å vise de nye tendensene, da det var nødvendig. Og det var det ofte. Mange av bildene som ble brukt i artikler der folk lærte å bruke farger, ble laget i studio. Dette er borte.
Den teknologiske utviklingen og framveksten av sosiale medier har krevd sitt. Mediehusene har nedprioritert produksjon av eget stoff, i stedet er det utstrakt gjenbruk av artikler fra «søstermagasiner» i andre land, og det kjøpes også inn mye fra byråer for å fylle temasidene.
Bransjen må ta grep
Nå synes pressen å henge etter. Alt snakket om at fargene er på vei inn i interiørene kommer til syne stort sett bare på «ting og tang-sidene». Reportasjene om farger i interiør glimrer ved sitt fravær. Naturlig nok! Så lenge en stor andel av det som settes på trykk er gammelt stoff og i tillegg produsert i land som har en sterkere tradisjon for «hvite interiør» enn oss.

Mens pressen sto for mye av inspirasjonen, fokuserte butikkene på produkt og solgte det folk spurte etter. Det bransjen må se nå er at trykket via pressen ikke er det samme. Ønskes det fart i fargeprosessen, må bransjen selv ta større grep.
Her i redaksjonen har vi heiet på forretninger som har brukt utstillingsvinduer og lokalene til å inspirere kundene. Og vi har ristet på hodet over dem som har latt være fordi de ikke har råd eller tid. Nå må det tenkes nytt, som man ville gjort i sporten. Butikkeiere må ta trenerrollen og sette standard. Butikkene må bli en opplevelsesarena for nyheter og det som pirrer. Som inspirasjon til å komme i gang, presenterte vi i Fargemagasinet 6/14 en ti-siders reportasje om farger vi tror på i 2015-2016.

God helg! bj:-)
 Artikkelen er tidligere publisert på lederplass i Fargemagasinet 6/14

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar